Accueil  ♪  Articles  ♪  Oeuvres de Grieg  ♪  Agenda  ♪  Liens  ♪  Contact

OEUVRES DE GRIEG

Oeuvres avec numéro d'opus
Oeuvres avec numéro EG
Classement par genre

Six poèmes élégiaques de John Paulsen op.59
Seks Elegiske Digte af John Paulsen op.59

  • Når jeg vil dø
  • På Norges nøgne fjelde
  • Til én I
  • Til én II
  • Farvel
  • Nu hviler du i jorden

TEXTES (John Paulsen)

1. Når jeg vil dø
Når løvet falder træt fra skogens kroner,
Henover jorden stum og kold og grå,
Når solen synker lavt og farver, toner
Dør sagte hen, da vil jeg forgå.
For højt jeg elsker jordens skjønne rige,
At skilles fra det i en maigrøn dag!

For tungt det blev farvel i vår at sige
Midt i violers duft og lærkers slag.
Nej, når naturene dør, så vil jeg falme
Med den så stilt og fromt som skog og eng!
Oktoberstormen spille skal min salme
Og visne blade rede mig min seng.

2. På Norges nøgne fjelde
På Norges nøgne fjelde en gran så ensom står.
Den slumrer; et snehvidt lagen omkring den Vinteren slår.
Den drømmer om en palme, der fjernt i morgenland
Sørger forladt og stille i ørkenens hede sand.

3. Til én. I
Du er den unge vår.
Højt livet på dig kalder
Med tusen glade toner.

Jeg er den blege høst,
Om hvilken løvet falder,
De brustne illusioner.

Men vår og høst ej sammen gå,
Og derfor nu vi skilles må!

4. Til Én. II
Hvorfor svømmer dit øje
Tidt i en tåreglans?
Vil det med dobbelt skjønhed
Fange mit sind, min sans?

Eller er tåren et bud
Fra smerter som aldrig forgik?
Elskte, da lad mig den kysse
Bort fra dit dejlige blik.

5. Farvel
En svane strøg mot syd,
Hvad glansfuldt punkt mod himlen
I høstens kvæld!
Med den fløj drømmevrimlen,
"Elskte, farvel! Elskte, farvel!"

Så ren som sne på fjeld,
Du sjæl med vinger hvide!
I høstens kvæld
Nu visne løv blot glide,
"Elskte, farvel! Elskte farvel!"

6. Nu hviler du i jorden
Nu hviler du i jorden, som var mig hemmelig kjær
Min bedste drøm er brusten, jeg skal ej se dig mer.
Ej verden fik vide den sorg, jeg for dig led,
Jeg ej engang dig fulgte til sidste hvilested.

Jeg sendte ingen blomster at smykke din jomfrugrav,
Min tåre og min tanke var blomsterne, jeg dig gav.
Endnu en tåre rinder hver gang jeg mindes dig,
Du, som i løn jeg elsked, ak, hvi forlod du mig?